I dag, onsdag 28. juni, går det brev til ordfører Eva Vinje Aurdal og til Statsforvalteren for Møre og Romsdal (på Molde) om at vi krever såkalt lovlighetskontroll på avløpsrenseanlegg-planene på Kvasneset. Disse gigantplanene, som foreløpig koster over 2 milliarder kroner – og som ikke stopper der – har hatt en svært besynderlig saksbehandling i Ålesund. I Sula er det litt bedre, for der heter det at de legger opp til at forprosjektet skal gi grunnlag for endelig vedtak om eventuell etablering. Det «trenger» man ikke i Ålesund, synes administrasjonen og flertallet i Ålesund kommunestyre!
Det formelle brevet lyder slik:
Kommunestyrerepresentantene Hans Kjetil Knutsen og Arne Almås, begge Ålesundlista, og Håkon Lykkebø Strand, Fremskrittspartiet, krever med dette en lovlighetskontroll av vedtak i sak 102/23 Nytt felles avløpsreinseanlegg – Val av organisasjonsform i Ålesund kommunestyre 22.06.2023.
Vedlegger også som Vedlegg 1 alternativt forslag fra Ålesundlista ved Hans Kjetil Knutsen, som ble nedstemt med 20 mot 51 stemmer.
Som tillegg til vedtaket i sak 102/23 vises det også til sak 121/23 i samme kommunestyre på samme dato, spørsmål fra Hans Kjetil Knutsen, som ble besvart av ordfører Eva Vinje Aurdal. Både spørsmål og svar vedlegges her i skriftlig form som Vedlegg 2.
Bakgrunnen for ønske om lovlighetskontroll er at hele dette sakskomplekset tilknyttet ønsket om et felles avløpsrenseanlegg for Sula og Ålesund, beliggende på Kongshaugstranda/Kvasneset i Sula kommune, lider stort under forsvarlig og åpen saksbehandling. Ettersom det fra ordfører og administrasjonen i Ålesund kommune ikke legges opp til at forprosjektet skal gi grunnlag for endelig vedtak om eventuell etablering, slik Sula kommune gjør, er dette vår mulighet til å be om lovlighetskontroll fra Statsforvalteren/departementet.
Vi vil hevde at kommunestyrets utredningsplikt og beslutningsgrunnlag i denne saken ikke er gjennomført slik Forvaltningsloven krever. På spørsmål om konseptvalgutredning (KVU) i dette gigantprosjektet (siste tall fra 2022 sier 1,8 milliarder kroner (P50)) får vi til svar at konseptvurderingene alt er gjort med tilhørende kvalitetssikring. Herfra må det bemerkes at ordinær KVU-prosess ikke er fulgt.
Vi vil altså hevde at saksbehandlingen – også det som ikke er utført og som derav vanskelig kan ettergås i noen lovlighetskontroll – er mangelfull og sterkt kritikkverdig. Vi viser spesielt til § 27-3 i Kommuneloven, som sier at ved lovlighetskontroll skal departementet ta stilling til om vedtaket (punkt b) er truffet av noen som har myndighet til å treffe et slikt vedtak, og (punkt c) om det har blitt til på lovlig måte.
