Sist jeg tok opp dette temaet i pressen, undret jeg på hvorfor byens politikere og byråkrater ynder å kalle seg «Smart City», med FN bærekrafts mål på alle brosjyrer. Selv måsen har bedre teft og sans for å finne seg et bærekraftig levebrød. Et brød de ofte finner i «fuglematerne» i Ålesund, eller søppelkassene som de offisielt heter. De gjenvinner mer enn hva byråkratene tror. De har sine faste roder og herremåltid mesteparten av året fra disse «fuglematerne».
At renovasjonsløsningene i sentrum er utdatert, er et fakta. Det trengs ikke nye tester og ekskursjoner til utlandet for å finne nye løsninger. Løsningen finnes allerede. Lukket løsning med komprimatorer finnes i mange nordiske byer. Det som trengs, er besluttsomhet og bevilgninger. Det hjelper lite å lokke med «nye plankerom / byrom» når søpla flyter og fuglene har det som best.
Det skyldes ofte på de næringsdrivende. Søndag morgen for tre uker siden kjørte jeg gjennom sentrum. Rundt «Stuenparken» var det «gullende reint». Nedturen kom på Dronning Sonjas plass. Det hadde en måse tømt en «fuglemater» og spredd søppel over et område på to rutemeter. Fascinerte turister tok bilder og bivånet det heile med store øyne. De har vel sjelden sett en så husvarm og tam måse på nært hold.
EVIG EIES KUN ET DÅRLIG RYKTE
Renovasjonen i sentrum er på vei mot dette punktet. Dersom det er kostnadene som er bremseklossen for bedre løsninger, noe som daglig leder i ÅRIM den 15.06.23 delvis indikerte, får kommunen heller avstå fra utbytte i selskapet, inntil renovasjonen er tilfredsstillende og de nye dunkene og riktig antall er tatt i bruk. Dette kalles utgift til fremtidig inntekts erverv. Ålesund sentrums rykte bør ikke lide i mangel av handlekraft.
Arne Almås
Ålesundlista
